NORSK FORENING FOR KLINISK SEXOLOGI

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER FOR MEDLEMMER AV NFKS

Sist oppdatert: 31.01.2021

NACS (The Nordic Association for Clinical Sexology)har fastsatt etiske retningslinjer som medlemmer av NFKS anbefales å følge. Målet med disse retningslinjene er å hjelpe mennesker som utøver sexologisk arbeid å forstå betydningen av etikk i deres praktiske hverdag. Etiske retningslinjer skal være:

  • en rettesnor for god praksis i møte med klient og i utøvelse av det sexologiske faget. Dette for å sikre at klientene får best mulig og faglig sexologisk hjelp.
  • fagetiske prinsipp der målet blir å gi veiledning og støtte for etisk refleksjon.

NFKS etiske retningslinjer bygger på norske lover, yrkesfaglige retningslinjer og NACS prinsipper.

Respekt

Behandler skal vise respekt for klientens personlighet, autonomi og integritet. Dette skal settes foran egne personlige interesser. Behandler må derfor være fordomsfri, samt oppmerksom på egne motiver, emosjoner og verdier med tanke på klientens ståsted.

Taushetsplikt

Behandler har taushetsplikt overfor klienten. Om dette prinsippet skal fravikes, må klienten informeres om dette. Taushetsplikten omfatter også deltagere i gruppeterapi, deltagere i veiledning og spesielle lokale avtaler og annet lovverk.

Profesjonalitet

Behandler skal ha et profesjonelt forhold til klienten. Det skal ikke utvikles en seksuell relasjon mellom klient og behandler. Behandler skal respektere klientens grenser og autonomi. Behandler skal ikke utnytte sin posisjon eller makt overfor klienten.

Behandler skal motivere til samarbeid og fremme godt samarbeidsklima. Behandler har ansvar for å påse at alle klientforhold unngår sammenblanding av profesjonelle og ikke-profesjonelle relasjoner, eksempelvis inhabile situasjoner, forretningsmessige tilknytninger og uheldige rolleforvirringer. Behandler kan kun benytte de profesjonelle titler som er tilegnet gjennom utdannelse, autorisasjon og/eller stilling.

Ansvar - Begrensninger

Behandler har ansvar for å journalføre, oppbevare og ivareta all dokumentasjon på en forskriftsmessig og forsvarlig måte. Norske lover må følges. Om det foreligger mulighet for økonomisk støtte til terapien, skal klienten opplyses om dette før oppstart av terapi eller veiledning. Behandler har ansvar for å tydeliggjøre sin kompetanse ved å informere om mål og hensikt med behandlingen.Behandler har ansvar for å opprettholde og vedlikeholde sin kompetanse innen sitt felt. Dette gjøres blant annet ved å kunne dokumentere deltagelse i egenterapi, veiledning og deltagelse på kongresser, fagkurs, internopplæring etc. Behandler har ansvar for å tilegne seg veiledning eller henvise videre til annen ekspertise om klienten ikke kan hjelpes med et problem.

Selvrefleksjon

Det er viktig at behandler fortløpende reflekterer over sitt eget arbeid og korrigerer sin praksis ut fra et etisk og profesjonelt ståsted. Behandler må selv søke profesjonell hjelp ved behov for å opprettholde videre god standard i sitt arbeid.

Yrkesetikk

Alle skal respektere og vise hensyn til sine kolleger. Avdekkes det brudd på de etiske retningslinjene, skal du som kollega gi beskjed om dette til vedkommende (jfr gjeldende lovverk) og til leder av NFKS om vedkommende er medlem.

Samtidig bør man oppfordre vedkommende til å oppsøke hjelp, støtte eller annen oppfølging.

Sanksjoner

Styret setter ned et behandlingsutvalg for hver periode. Behandlingsutvalget består av tre medlemmer. Dette behandlingsutvalget sikrer kompetanse og forsvarlig saksbehandling.

  1. Behandlingsutvalget kan gi skriftlig irettesettelse til den anklagede, dersom konklusjonen etter behandling av varselet er at det har skjedd seksuell trakassering.
  2. Behandlingsutvalget kan suspendere den anklagede, dersom konklusjonen etter behandling av varselet er at det har skjedd seksuell trakassering.
  3. Styret kan ekskludere den anklagede, dersom konklusjonen etter behandling av varselet er at det har skjedd seksuell trakassering. Denne avgjørelsen kan ikke ankes videre til årsmøtet.
  4. Behandlingsutvalget kan ekskludere et medlem som har brutt de etiske retningslinjene mot seksuell trakassering. (basert på foreningens konklusjon og at foreningens rolle i saken ikke er å være dommer eller politi)

Etiske retningslinjer mot seksuell trakassering

  1. Vi skal møte hverandre med respekt og stoppe alle former for seksuell trakassering.
  2. Som leder eller ansvarsperson er det forventet at du er særlig bevisst på egen atferd, slik at skjev maktbalanse ikke utnyttes, eksempelvis for å oppnå seksuelle relasjoner.
  3. Unngå situasjoner som kan oppleves som utrygge eller uønskede for andre.
  4. Å bruke negative eller seksualiserte kallenavn på medlemmer er ikke godtatt i vår organisasjon. Vær åpen for tilbakemeldinger som gjelder egen språkbruk og atferd.
  5. Nedsettende kommentarer om kropp og utseende til medlemmer av foreningen er ikke akseptabelt.
  6. Uønskede seksuelle tilnærmelser skal ikke skje i organisasjonen eller i forbindelse med organisasjonen.
  7. Det er ikke lov å sende eller videresende seksuelt ladede tekster eller bilder uten eksplisitt samtykke. Det er ikke lov å sende nakenbilder og porno til andre medlemmer av foreningen.
  8. Seksuelle overgrep skal meldes til, og etterforskes av politiet.
  9. Alle medlemmer skal si ifra når reglene brytes.


Retningslinjer for behandling av varsler om seksuell trakassering

1. Formål/Bakgrunn

Seksuell trakassering er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 13. Saker om seksuell trakassering skiller seg fra andre saker, da seksuell trakassering er vanskelig å snakke om og ikke minst vanskelig for den utsatte å stå frem om. Retningslinjene er utformet på bakgrunn av gjeldende lovverk, samt anbefalinger fra Likestillings- og diskrimineringsombudet om hva som kreves av organisasjoner. Målet med gode rutiner for håndtering er at det skal være trygt å varsle og at kritikkverdige forhold opphører.

2. Definisjoner

Seksuell trakassering

Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Dette betyr at både en trakasserende handling som har som formål å være trakasserende eller at handlingen virker trakasserende for den som utsettes, omfattes. Det er gjerne snakk om gjentatte eller vedvarende handlinger som virker krenkende, men det er heller ikke et krav om at den trakasserende atferden er gjentatt. Enkeltstående hendelser eller ytringer vil kunne rammes. Ved enkelttilfeller er det likevel snakk om mer alvorlige tilfeller for at det skal anses som seksuell trakassering.

Den seksuelle oppmerksomheten kan være verbal, ikke-verbal eller fysisk. For eksempel kan forbudet omfatte eksplisitte spørsmål, ryktespredning om en persons seksuelle aktivitet eller gjentatte seksuelle spøker. Seksuell trakassering kan omfatte alt fra blikk, berøring, kommentarer til voldtekt og voldtektsforsøk. I tilfeller hvor den seksuelle trakasseringen grenser mot voldtekt eller voldtektsforsøk er dette også straffbart etter straffeloven.

Varsling

Varsling er å si fra om noe man oppfatter som kritikkverdig, til noen som har mulighet til å gjøre noe med forholdet.

Utsatt

Den som mener seg utsatt for seksuell trakassering.

Anklaget

Den som anklages for seksuell trakassering.

Tillitsperson

Både den utsatte og den anklagede kan sikres en tillitsperson, dersom den utsatte eller den anklagede selv ønsker det. Tillitspersonen kan være en person som vedkommende stoler på, og skal bistå på møter og fungere som bindeledd.

Behandlingsutvalget

Behandlingsutvalget består av fire medlemmer. Styret setter ned et behandlingsutvalg bestående at styrets leder og etisk utvalg. Perioden varer i fire år. Kan gjenvelges 2 ganger. Det er behandlingsutvalget som i første rekke håndterer varsler om seksuell trakassering, konkluderer, og bestemmer reaksjon overfor den anklagede. Dersom behandlingsutvalget mener eksklusjon av den anklagede er en forholdsmessig reaksjon, må saken sendes til styret for endelig beslutning. Både den utsatte og den anklagede kan alltid anke behandlingsutvalgets avgjørelse til styret.

3. Sentrale prinsipper for saksbehandlingen

Effektivitet

Behandlingsutvalget skal komme frem til en løsning uten unødvendig opphold. Partene skal orienteres om tidsperspektivet underveis i behandlingen.

Kontradiksjon

Begge parter har rett til å fortelle sin versjon og få innsyn i den andre partens versjon av saken. Det skal ikke konkluderes før begge parter og eventuelle vitner har forklart seg.

Taushetsplikt

Den som mottar varsel om seksuell trakassering, tillitspersoner, ledere, og medlemmer av behandlingsutvalget har taushetsplikt om alle forhold i varslingssaken.

Informasjonshåndtering

For å beskytte de berørte er det viktig å begrense hvor mange som får informasjon. Det kan skape vanskeligheter, særlig for varsleren, dersom flere i organisasjonen er klar over forholdet uten at deres viten er nødvendig. Informasjon skal bare gis til de saken angår. Det er behandlingsutvalget som avgjør hvem dette gjelder. Det må avklares hvem internt som har behov for å bli kjent med anklagen, behandlingen og utfallet, og sikres at disse får adekvat informasjon på rett tidspunkt. Behandlingsutvalget avgjør saken. Det er kun dersom eksklusjon vurderes som hensiktsmessig sanksjon, eller en av partene anker avgjørelsen, at styret i foreningen skal få kjennskap til og vurdere saken.

Informasjonssikkerhet

I varslingssaker om seksuell trakassering behandles svært sensitive opplysninger som ikke må komme på avveie. Behandlingsutvalget må til enhver tid ha oversikt over hvor informasjon i saken befinner seg. Kommunikasjonen i saken skal være kryptert. Ved digital kommunikasjon skal det sørges for tilstrekkelig passordbeskyttelse og bruk av to-faktor autorisering på de aktuelle plattformene. I alle dokumenter skal personopplysningene til de involverte i saken anonymiseres. Møtereferater og dokumenter i saken skal ikke kunne spore opp de involverte i saken etter at saken er avsluttet.

4. Hvordan varsle om seksuell trakassering

Medlemmer skal alltid si ifra når de opplever uønsket seksuell oppmerksomhet og krenkende oppførsel enten den kommer fra andre medlemmer, gjester, eller ledere. Alle medlemmer som observerer eller kjenner til trakassering har plikt til å si ifra til leder eller behandlingsutvalget. Dersom en leder kjenner til oppførsel som virker trakasserende, får lederen en handlingsplikt og må håndtere saken som om det foreligger et varsel fra et medlem.

Den utsatte kan varsle organisasjonen på følgende måte:

  • Rette skriftlig eller muntlig varsel til behandlingsutvalget, eller en annen tillitsperson som deretter må orientere bgehandlingsutvalget. Muntlige henvendelser må nedtegnes, og den som varsler muntlig vil senere bli bedt om å skrive ned hendelsen med egne ord.

Medlemmer kan også kontakte Arbeidstilsynet eller Likestillings - og diskrimineringsombudet for råd og veiledning.

5. Organisasjonens håndtering av varslingen

Når den utsatte og den anklagede er medlemmer

Behandlingsutvalget skal gjennomføre egne møter med partene for å få fram fakta og deres opplevelse. Partene har rett til å forklare seg uten at den andre parten er tilstede. Begge bør oppfordres til å ta med seg en tillitsperson og det skal skrives referat fra møtet. Det skal ikke konkluderes før begge partene og eventuelle vitner har forklart seg. Når det gjelder påstand om seksuell trakassering mellom medlemmer er det viktig at behandlingsutvalget ikke er involvert på noen måte.

Møte med varsler

Behandlingsutvalget og andre tillitspersoner som mottar varsel skal ta saken på alvor. Varsler skal bli innkalt til et møte senest innen en uke etter varslingen. Hensikten er å få klarhet i varslers påstander. Varsler kan ta med seg en tillitsperson i møtet. Organisasjonen har taushetsplikt om informasjonen som legges frem.

Organisasjonen plikter å behandle saken konfidensielt og de involverte partene skal forhindre at saken eskalerer. I møtet med varsler bes varsler gi sin versjon av hendelsen og hvordan det opplevdes. Spørsmålene som kan stilles varsler:

  • Var det vitner til stede?
  • Foreligger det andre bevis som kan underbygge påstandene om trakassering?

Behandlingsutvalget må gjøre en objektiv vurdering av varslingens alvorlighetsgrad på bakgrunn av varslingen og det som fremkommer av utredningen av saken. Behandlingsutvalget skal forklare videre fremgangsmåte for varsler, som at påstandene vil fremlegges for anklagede.

Behandlingsutvalget skal skrive referat fra møtet som skal inneholde følgende:

  • Hva har faktisk skjedd?
  • Når skjedde det?
  • I hvilken sammenheng?
  • Var det flere personer tilstede, og hvem var det?
  • Hvordan opplevde varsler det?
  • Sa du ifra til vedkommende som trakasserte deg eller andre i situasjonen?

Forventningsavklaring med varsler:

  1. Hva ønsker varsler på bakgrunn av varslet?
  2. Hva kan NFKS gjøre for varsler mens saken pågår?

Seksuell trakassering kan grense mot straffbare forhold. Voldtektsforsøk og voldtekt er både ansett som seksuell trakassering, i tillegg til å være straffbart etter straffeloven. Seksuell vold bør politianmeldes. Dersom varslingen gjelder grovere tilfeller av seksuell trakassering bør det utsatte medlemmet orienteres om at forholdet kan være straffbart etter straffeloven, og at politi eller advokat kan konfereres ved en eventuell vurdering av anmeldelse.

Møte med anklagede

Innen én uke etter møte med varsler skal behandlingsutvalget ha et møte med den som påstås å ha trakassert. Hensikten er å få motpartens versjon av saken. Orienter om at motpart kan ha med seg en tillitsperson. Vedkommende har rett til å få vite hvem som har fremmet påstandene, samt hvilke(n) hendelse(r) varselet er basert på.

Behandlingsutvalget må skrive referat fra møtet, referatet skal inneholde følgende:

  1. Hva er din versjon av det som ble varslet?
  2. I hvilken sammenheng skjedde det?
  3. Var det flere personer til stede?
  4. Hvordan opplevde du de påståtte hendelsene?
  5. Hvis det er enighet om at hendelsene har skjedd: Forstod du at varsler opplevde det som ubehagelig, krenkende?

Behandlingsutvalget må forklare videre fremgangsmåte.

Videre håndtering

Etter avholdt samtaler med begge parter, må behandlingsutvalget vurdere saken. Dersom parten(e) har oppgitt vitner, bør de innkalles til samtaler for å avklare om de har vært vitne til påståtte hendelser. Behandlingsutvalget må skrive referat. Hvis partene skal gå i dialog, bør det være fordi den som har varslet har ønsket det.

Det skal ikke få negative konsekvenser for ansatte å varsle om trakassering. Det samme gjelder for vitner. Forbudet mot gjengjeldelse er lovregulert i likestillings- og diskrimineringsloven § 14.

6. Behandlingsutvalget konklusjon etter undersøkelse

Behandlingsutvalget skal etter gjennomførte og avsluttende undersøkelser vurdere saken og konkludere om det har forekommet trakassering. Behandlingsutvalget skal ikke vurdere strafferettslig skyld. Grunnlag for avgjørelsen er vanlig sannsynlighetsovervekt.

Mulige utfall kan være:

  • At det ikke er hold i varslet/påstanden og saken erklæres som avsluttet.
  • At den som har varslet er utsatt for trakassering.

Behandlingsutvalget må da vurdere å gi en forholdsmessig reaksjon. Alvorlighetsgraden av anklagene som kommer frem bør legges vekt på i vurderingen av eventuelle sanksjoner. Behandlingsutvalgets reaksjon skal være forholdsmessig ut fra trakasseringens alvorlighetsgrad. Reaksjon og begrunnelse skal nedtegnes skriftlig og sendes til begge parter. Det viktige er at man til slutt kan komme med en løsning som partene kan leve med, og som gjør organisasjonen til et godt sted å arbeide/være en del av.

Dersom en av partene er uenige i konklusjonen eller reaksjonen kan avgjørelsen ankes til styret. Styret må da ta stilling til påstand om seksuell trakassering, og hva som er en forholdsmessig reaksjon.

Behandlingsutvalget myndighet til å gi:

  • Skriftlig advarsel - det bør stå tydelig i advarselen hva som vil bli konsekvensen hvis trakassering gjentar seg
  • Fratakelse av ansvar
  • Omplassering
  • Suspensjon

Styret har også myndighet til å gi:

  • Eksklusjon

7. Oppfølging

Uansett hva utfallet av saken har blitt, skal det lages en oppfølgingsplan for begge parter. Behandlingsutvalget må sikre at oppfølgingsplanen gjennomføres. Behandlingsutvalget bør i samtale med involverte parter vurdere om det er behov for endringer for å ivareta et godt miljø. Behandlingsutvalget må vurdere om saken skal føre til styrking av rutiner i det systematiske HMS-arbeidet for å hindre tilsvarende hendelser.