KRAV TIL VEILEDNING
Gjelder ved søknad om godkjenning som spesialist i sexologisk rådgivning og spesialist i klinisk sexologi
1. Krav til veiledningen
Det er 3 hovedområder eller tema som inngår i den sexologiske veiledningen:
Klinisk sexologisk arbeid
Egen seksuell historie
Møte med seksuelle kulturer og subkulturer
Veiledningen har 4 hovedformål:
Utvikle ferdigheter: Hjelpe den kandidaten til å anvende relevant sexologisk kunnskap i sitt sexologiske arbeid.
Bidra til faglig og personlig modning: Hjelpe kandidaten til å integrere sexologisk kunnskap i sin egen faglige og personlige utvikling.
Bidra til personlig og profesjonell utvikling: Hjelpe kandidaten til å utvikle ny sexologisk kompetanse gjennom refleksjon over tidligere praksis.
Utvikle gode holdninger, noe som særlig kommer til utrykk gjennom respekt for andre menneskers grenser og vilje til vedvarende å arbeide for å øke sin egen faglige kunnskap.
Veiledning i klinisk sexologi er prosessorientert og skjer fortrinnsvis i gruppe, men kan også skje individuelt. Det finnes mange metoder og modeller for veiledning; dette tilpasses i forhold til målsettingen og opplegget for veiledningen.
Veiledning for kandidater som søker autorisasjon er kunnskaps- og ferdighetsorientert, med vekt på kandidatens evne til å tilegne seg og integrere faglig kunnskap i sin profesjonelle så vel som personlige utvikling. Som læringsmetode atskiller denne veiledningen seg fra den kunnskapsformidlingen som skjer i en undervisningssituasjon, ved at veiledningen særlig fokuserer på hvordan kunnskapen kan internaliseres og transformeres til faglig forsvarlig praksis hos den veiledede.
Ved oppstart av veiledningen kan det være hensiktsmessig at den veiledede formulerer en to-delt målsetting:
Læringsmål; angi hvilke ferdigheter og kunnskaper den veiledede har som mål å lære/tilegne seg i løpet av veiledningsprosessen
Modning og integrasjon; angi hvilken personlig og faglig utvikling kandidaten ønsker å gjennomgå i løpet av veiledningen
Veileder og veiland har et gjensidig ansvar for å undersøke hvorvidt veiledningen kan inngå i en søknad om NACS-autorisasjon.
Veileder og veiland har et gjensidig ansvar for å ta opp eventuelle vanskeligheter som kan oppstå i en veiledningsrelasjon.
Prosessorientert veiledning forutsetter at det er 1 hovedveileder som følger kandidaten gjennom veiledningsprosessen. I enkelte tilfeller kan kandidaten ha et ønske om å bli veiledet av andre enn sin hovedveileder - f.eks. for å skaffe seg kunnskap på et spesialområde, bli kjent med andre måter å gjennomføre veiledning på, osv. Dette er mulig dersom den andre veilederen (bi-veilederen) fyller de formelle kvalifikasjonskravene til veiledere, at omfanget ikke overstiger 1/3-del av det samlede timetallet, og at hovedveileder mottar en kortfattet, skriftlig eller muntlig avslutningsrapport fra bi-veileder med vekt på informasjon som kan ha betydning for spørsmålet om godkjenning av kandidaten.
For kandidater som ønsker å bli spesialist i sexologisk rådgivning er veiledningskravet 75 timer i gruppe eller 50 timer individuelt; og for dem som søker om å bli spesialist i klinisk sexologi 120 timer i gruppe eller 80 timer individuelt. Inntil 50 % av veiledningstimene kan skje per video, mens de resterende veiledningstimene må skje ved fysisk oppmøte.
Veiledningen skal være relatert til eget sexologisk arbeid slik det er beskrevet i kravene for godkjenning i sexologisk rådgivning og klinisk sexologi. Veiledningen skal ha skjedd i løpet av de 5 siste år.
Deltagelse i SSA/SAR regnes ikke som veiledning.
Etter forslag fra autorisasjonsutvalget, vedtar styret i NFKS retningslinjer og kriterier for godkjenning av veiledning i klinisk sexologi.
NFKS Autorisasjonsutvalg 25. september 2015
Knut Hermstad, Leder av autorisasjonsutvalget
Sist oppdatert: 11.09.2023 av Aud Jektvik