Skrevet av Kristin Evjen, som fikk reisestipend fra NFKS

I gledesrus over at verden igjen beveget seg i positiv retning i vår, meldte jeg meg på NACS-konferanse på Island. Etter å ha vært sulteforet på opplevelser gjennom koronatida, bestilte jeg selvsagt konferansehotellet, Grand Hotel Reykjavik. Bookingfirmaet tok faktisk ikke mitt mastercard. "Motgangen" begynte egentlig da!

Etter mye om og men, fikk jeg booket og betalt og begynte å glede meg.

I god tid før turen, begynte avviksmeldingene fra SAS å komme. Jeg ble flyttet noen timer fram, noen tilbake, et døgn fram, to døgn tilbake og da det "stormet som verst", skulle jeg returnere 9 timer etter at jeg hadde landet. Men det meste lar seg løse J

Glad og fornøyd sto jeg opp i firetida torsdag 30. september for å nå det første flyet.

Vel framme på Grand Hotel, fantes jeg dessverre ikke på noen romlister. Jeg var blitt, sammen med mange andre, flyttet til Hotel Cabin.

Der fikk jeg et rom som var så lite at det kun var plass til senga. Skulle jeg åpne kofferten - den var riktignok ikke en liten koffert - måtte jeg enten sette den i senga, eller trille den ut på gangen. Jeg som hadde gledet meg sånn, var nesten på gråten første kvelden.

Heldigvis - eller dessverre alt etter synsvinkel - var det mange hyggelige kolleger som hadde lidd samme skjebne.

Jeg ser risikoen med å oppleves negativ etter denne åpningen. Men jeg tenker: NFKS skal arrangere NACS-konferanse i 2023, der jeg gjerne vil delta. Da er dette erfaringsgrunnlaget utrolig viktig å ta med seg. Jeg noterte flittig underveis, hva som var bra, og hva som måtte gjøres annerledes. Under gallamiddagen på Perlan, oppdaget jeg at jeg ikke var den eneste som løp rundt med liste og penn. Jeg var absolutt ikke den eneste kontrollfreaken på tur! Trude S.L. hadde allerede ei liste som var lengre enn min. Konklusjon: NACS-konferansen i Oslo i 2023 kan ikke bli annet enn bra!!!

Men konferansen hadde også et faglig innhold. Snubla litt i starten, da den første foredragsholderen ikke hadde dukka opp. Noen av oss noterte viktigheten av å ha løpende kontakt med foredragsholderne. Vi noterte også at alle foredragene skal være arrangør i hende og testet før dagen opprinner.

Det vil selvsagt være faglige retninger som engasjerer mer enn andre. For meg står kvinnehelse, relasjoner og smerte mitt hjerte nærmest. Jeg har i passende anledninger sagt at smerte er min store pasjon. Ser at dette kan tolkes på flere måter.

Men jeg kan la meg berøre av andre temaer! Og gjerne av temaer som ligger fjernt fra mitt virkeområde, men som jeg kan se viktigheten av.

Det første foredraget som berørte meg, var Embla, lesbisk kvinne og feminist med funksjonsnedsettelse som fortalte om organisasjonen Tabú. Tabù er en organisasjon for feministiske, funksjonshemmede kvinner som blant annet fokuserer på sex, seksualitet, seksuell helse og autonomi. Foredraget satte en del ting i perspektiv. Jeg som hvit, privilegert, frisk kvinne synes ofte temaene kan være vanskelig å håndtere. Jeg tar av meg hatten!

Seinere fortalte hun om en studie hun gjør sammen med Ásta Jóhannsdóttir om en studie hva mennesker med funksjonsnedsettelser opplever fra andre på deres rett til sex og nytelse. Studien er ikke ferdig, men resultatene så langt viser at mennesker med funksjonsnedsettelser, stadig utsettes for mikroaggresjon når de velger å leve på samme måte som vi andre ser på som en selvfølge.

Foredrag om mennesker med funksjonsnedsettelse i datingverdenen viser også at fordommene sitter dypt. Det var også tankevekkende innlegg fra islandske sexarbeidere, som omhandlet mangel på rettigheter, også mht boligmarkedet. En annen ting som kanskje kan være vanskelig å forstå er at på Island er stripping forbudt, mens burlesk dans er innfor? Da kan man gjøre seg refleksjoner rundt hva som fører til denne type avgjørelser og hvem som står bak differensieringen? Handler det om kvinnesak? Synet på menneskeverd? Bare lurer.

Innlegg om konsekvenser for kvinner i Kroatia pga helsepersonels reservesjonsrett mot abort og innvandrerkvinners opplevelse av svangerskap og fødsel på Island var også tankevekkende.

Ikke alle foredragene var av like stor interesse, men sånn er det jo alltid.

Jeg synes de norske leverte bra! Sissel Schaller som snakket om det å danne en ny seksuell identitet når man blir eldre, var strålende, og det samme kan vel sies om Kjersti Helgeland og hennes foredrag om seksuell helse i kvinnefengsel. Kjersti gjør en kjempejobb, både i denne sammenhengen og med å avtabuiserer sex og seksuell helse gjennom Nytfestivalen.

Interessant var det også å høre om Tore Aasheim som snakket om lanseringen av nettstedet Uke66.no. Kjempeviktig!

Nå ble det mye oppramsing her, mens jeg egentlig opplever slike konferanser som tid for menneskemøter og refleksjoner.

Jeg blir overveldet og ydmyk over all kunnskapen blant kollegene mine og forskningen som foregår innenfor feltet seksualitet og seksuell helse.

Jeg skulle ønske dette ble gjort lettere tilgjengelig både for medlemmene og folk flest. Er dette noe NFKS og vi som medlemmer kan jobbe mer målrettet med framover?

Takk for fine møter og fine samtaler!