Reisebrev fra NACS-konferansen 2021
Skrevet av Aud Jektvik, som fikk reisestipend fra NFKS
Jeg studerer for å bli Sexologisk rådgiver via Dansk Forening for Klinisk Sexologi, og har nylig begynt i praksis hos Losen lavterskeltjeneste i Tromsø kommune. Dette var min første NACS konferanse.
Det føltes nesten litt uvirkelig å skulle dra på konferanse igjen etter mange måneder med strenge restriksjoner på grunn av pandemien. Det var en blanding av "Åh, så fantastisk!" og "Men, er dette lov da?" Heldigvis så roet følelsene seg så snart man var framme i Reykjavik. Island er et vakkert land, og eksotisk også for meg som bor i Tromsø på grunn av de varme kildene, jordskjelv, vulkaner og geysirer.
I år var det ikke parallelle foredrag på konferansen. Programmet var lagt opp slik at man kunne få med seg alt. Det er mange fordeler med å ha flere arrangementer samtidig, men for meg som var der for første gang, så var det en fint å få med seg helheten. For de som har vært på flere NACS konferanser så vil jeg tro at det er ønskelig å kunne velge litt hvilke tema man syns er mest interessante.
Årets tema var interseksjonalitet i sexologifeltet. Dette syns jeg programmet gjenspeilet ganske godt. Temaene varierte fra skeive migranter til eldre og seksualitet.
Det var flere foredrag om seksualitet og funksjonsvariasjoner, de fleste fremført av minst en person med egen levd erfaring. Det var positivt å se representasjon av mennesker som både er fagfolk og har opplevd hvordan utfordringene som blir tatt opp påvirker mennesker direkte. Det har dessverre vært alt for vanlig at de av oss som har levd erfaring med ulike typer diskriminering ikke blir inkluderte i debatter eller å utvikle løsninger. I de ulike foredragene om funksjonsvariasjoner så var det fokus på blant annet empowerment, dating og feminisme.
Mange jeg snakket med pekte på samtalen med to Islandske sexarbeidere som et av høydepunktene på konferansen. Det var et engasjerende tema hvor mennesker med levd erfaring igjen fikk definisjonsmakt og en mulighet til å ta opp det som var viktig for dem.
Ugla Stefana var hovedtaler og snakket om det å være transkjønnet og seksualitet. Informasjonen om hva kjønn er og hva det vil si å være trans var sannsynligvis kjent for dette publikummet, men hun rørte flere i publikum til tårer ved å vise filmen Josie & Poppy om en ung og en eldre transkvinne som snakker sammen om sine opplevelser. (Lenke til film https://www.youtube.com/watch?v=sxMcGRZCz24) Flere noterte flittig ned kildene Ugla anbefalte og virket imponerte over hva hun har fått til som fagperson og aktivist.
Temaet interseksjonalitet kan med fordel gjentas på flere konferanser syns jeg, for det var fortsatt tema som jeg savnet eller ønsker å lære enda mer om. Jeg hadde gjerne hørt mer om interseksjonalitet i seg selv; hvordan de ulike måtene å være marginalisert eller diskriminert på påvirker hverandre. Det kunne for eksempel vært lærerikt å høre en samtale om hvordan det å være sexarbeider, flyktning, funksjonsvariert og/ eller transkjønnet påvirker hverandre.
Noe av det beste med konferansen er å få møte fagfolk fra hele Skandinavia og bygge nettverk. Ikke bare fikk jeg snakket med mange som jeg kjente fra før og ikke har sett på evigheter, men det er også mange muligheter for å bli kjent med nye folk.
Det var inspirerende å se så mange gode innlegg fra medlemmer i NFKS. Hanne Grasmo snakket om Sexual arousal in character, Kjersti Helgeland om Positive sexuality in correctional facilities in Norway, Even-Tyr Bjerkeli om Regional center for gender incongruence in Norway og Tore Aasheim om Uke 66, et nytt e-læringsverktøy om eldre og seksualitet.
Etter konferansen sitter jeg igjen med ny fagkunnskap, en energiinnsprøytning for engasjementet mitt for seksuelle rettigheter, og mange flotte minner sammen med gode kollegaer.
Programmet som helhet kan lastes ned her:
