Reisebrev NACS 2024

Reisebrev fra NACS-konferansen i Tampere, Finland 2023

Kjære kolleger,

Fra 3. til 6. oktober hadde jeg gleden av å delta på årets NACS-konferanse (Nordic Association for Clinical Sexology), som ble arrangert i den vakre byen Tampere i Finland. Den finske sexologiforeningen stod som vertskap, og de hadde skaffet vakre lokaler der konferansen fant sted. Norge var godt representert både i antall deltakere og foredragsholdere, noe som gjorde det ekstra hyggelig å være til stede.

Temaet for årets konferanse, "Konflikthåndtering og seksuell helse", satte rammen for spennende diskusjoner og innsiktsfulle foredrag. Seksuell helse står ofte i krysningen mellom relasjonelle utfordringer og individuelle behov, og det å kunne håndtere konflikter på en konstruktiv måte er avgjørende for både klinisk arbeid og for forskningsmiljøet. Fra et samfunnsmessig perspektiv er det dessuten stort behov for å sette søkelyset på seksuell helse.

Det var som alltid en opptur å møte gamle kjente, gjenoppta samtaler fra tidligere konferanser og bygge videre på våre felles erfaringer. Samtidig var det inspirerende å bli kjent med nye kolleger fra hele Norden, som delte sin kompetanse og sine perspektiver.

Utvekslingen av faglig innsikt og personlige refleksjoner gjorde dagene både lærerike og motiverende. Jeg drar hjem med mange nye ideer og fornyet inspirasjon, klar for å anvende det jeg har lært i eget arbeid. Ikke minst vil jeg fremheve det gode sosiale samværet som NACS-konferansen alltid gir. Å ha tid til å diskutere faglige temaer i mer uformelle settinger er en verdifull del av denne typen arrangementer.

Jeg ser allerede frem til neste års konferanse som skal avholdes i Malmø 02.-05. oktober, og til å holde kontakten med alle de fantastiske fagfolkene som bidrar til at NACS er en så viktig møteplass for oss som jobber med klinisk sexologi.

Med vennlig hilsen,

Silje Akø

Behovet for å jobbe med konflikthåndtering i etterkant av seksuelle overgrep

Knut Hermstads presentasjon tok for seg det komplekse og sensitive temaet seksuelle overgrep, og belyser den dype påvirkningen slike handlinger har på både de utsatte, de som begikk overgrep, deres familier og samfunnet som helhet. Hans arbeid, forankret både i rollen som prest og som en mangeårig forkjemper for seksuell helse, understreker de omfattende effektene seksuelle overgrep har på sosiale situasjoner, samt hvordan konflikt, skam og behovet for konfliktløsning kommer til uttrykk i slike situasjoner. Her er en utdyping av hovedpunktene hans:

Seksuelle overgrep: En trussel mot helse

Seksuelle overgrep utgjør en alvorlig trussel mot både individuell seksuell helse og folkehelsa generelt. En overraskende stor del av befolkningen blir rammet, og det gjelder ikke bare de utsatte, men også de som begår overgrep og deres nettverk. Seksuell vold etterlater dype sår i alle aldersgrupper og på tvers av alle kjønn. De som har blitt utsatt lever ofte i frykt og i en tilværelse der de opplever at overgriperen fortsatt har makt til å skade dem igjen. Hermstad gikk dypere inn i hvordan konflikthåndtering kunne imøtegå denne smertefulle situasjonen, og hvilke vilkår som måtte være på plass for å kunne gjøre det.

Hvem er de som er utsatt og de som begår overgrep?

Seksuell vold rammer mennesker uavhengig av alder og kjønn. Både de utsatte og overgripere kan komme fra alle samfunnslag, og individer av alle kjønn kan være involvert. Selv om menn oftest er overgripere, finnes det også kvinnelige overgripere, og et betydelig antall menn blir også utsatt for overgrep. Noen befinner seg dessuten i den smertefulle situasjonen hvor de både er utsatt og overgriper, noe som illustrerer de komplekse dynamikkene som finnes i seksuelle overgrep.

En rystende statistikk viser 15-20 % av befolkningen, uavhengig av kjønn, vil oppleve en form for seksuell overgrep i løpet av livet. For kvinner er forekomsten to til tre ganger høyere enn for menn. I Norge betyr dette at over 1,1 millioner mennesker er direkte berørt, med mange flere indirekte påvirket. Seksuelle overgrep påvirker individers emosjonelle, psykologiske og seksuelle liv. Vi vet dessuten at fysisk helse også blir sterkt påvirket. De fleste som begår overgrep er menn, og 80 % av overgrepene de begår er mot personer de kjenner.

Skadene etter seksuell vold

Skadene som følger av seksuell vold er dyptgripende og fører til traumer som kan påvirke seksuell funksjon, generell helse og emosjonell velvære. Ofrene lider av isolasjon, mistillit og ensomhet ettersom deres selvtillit knuses – ikke bare til seg selv, men også i forholdene til familie, venner og andre. Frykt og svik blir konstante følgesvenner og undergraver livskvaliteten for både offeret og de rundt dem. Dette sviket ledsages ofte av følelser av skam og skyld, der ofrene bebreider seg selv for det som skjedde.

Den skjulte konflikten og behovet for løsning

Etterdrønningene av seksuelle overgrep er en form for uløst konflikt, og mangelen på å ta tak i denne konflikten blir ofte giftig for helbredelsesprosessen. Overgrepene holdes ofte hemmelige, noe som ytterligere kompliserer veien til bedring. Ansatte innen psykisk helsevern, som tidlig kan få kjennskap til overgrepene, har en viktig rolle i å hjelpe familier og ofre med å finne en vei videre.

Hermstad understrekte nødvendigheten av å finne løsninger på disse konfliktene, men påpekte også at konvensjonelle former for konfliktløsning ikke alltid er effektive, og at det især gjelderi tilfeller av seksuell vold. Mens mekanismer for gjenopprettende rettferdighet, som "Konfliktrådet," tilbyr en formell arena for dialog mellom den utsatte og overgriper, innebærer det risikoer. Målet er ikke nødvendigvis forsoning eller enighet, men snarere å gi den utsatte muligheten til å uttrykke sin smerte og frykt, og for overgriperen å lytte og erkjenne sine handlinger. Denne prosessen må imidlertid håndteres med forsiktighet, da det kan retraumatisere offeret hvis det ikke gjennomføres riktig.

Gjenopprettende rettferdighet

Gjenopprettende rettferdighet er en mulig vei for å adressere de dype sårene forårsaket av seksuell vold. Konseptet innebærer å skape en arena hvor både den utsatte og overgriperen kan møtes, under veiledning av en profesjonell megler, for en samtale under nært overoppsyn av kompetent fagpersonell. For offeret gir dette en mulighet til å uttrykke sin frykt og smerte, mens overgriperen kan forklare sine handlinger og motivasjoner. Målet er ikke tilgivelse eller enighet, men å fremme forståelse og gi offeret muligheten til å gjenvinne en følelse av kontroll. Samtalens natur gir den utsatte anledning til en korrigerende emosjonell erfaring. Den utsatte kan blant annet få overvunnet frykten sin for å for eksempel treffe på overgriperen, og for at overgriperen fortsatt har makt til å skade hen. Siden mange overgripere utsetter noen de kjenner kan det ha ganske mye å si for den utsatte å gjennomføre en slik samtale.

Denne prosessen kan være styrkende for offeret. Ved å få muligheten til å stille krav om fremtidig kontakt og uttrykke sine følelser, går den utsatte fra en tilstand av hjelpeløshet til en posisjon med makt. I noen tilfeller kan overgriperen uttrykke anger eller et ønske om å gjøre opp for seg, men det er viktig å anerkjenne at dette ikke alltid fører til forsoning eller vennskap.

Risikoen er imidlertid at denne prosessen kan bli et nytt overgrep hvis begge parter ikke er like motiverte eller forberedt på å delta. Hvis overgriperen nekter skyld eller ikke viser anger, kan offeret føle seg ytterligere belastet. Likevel understreker Hermstad at å vite sannheten ofte er bedre enn å leve med traumebaserte frykter eller ubesvarte spørsmål.

Tilgivelse og empowerment

Et av de vanskeligste spørsmålene Hermstad tokopp, er hvorvidt tilgivelse bør være et mål. Han la til grunn at tilgivelse ikke kan tvinges eller forseres. Å tilgi uten å ha bearbeidet opplevelsen risikerer å åpne såret igjen og igjen. Det handler ikke om å viske bort fortiden, men å omforme hvordan man forstår den. Sann styrke kommer ikke fra å frikjenne overgriperen, men fra å gjenvinne sin egen følelse av handlekraft og kontroll over sitt eget liv.

For mange utsatte er det å vite at overgriperen ikke lenger har makt over dem et betydelig skritt mot helbredelse. Fortiden kan kanskje ikke endres, men måten man påvirkes av den i ettertid kan bearbeides, og dette perspektivskiftet kan være dypt helende.

Konklusjon: Veien til helbredelse

Hermstads presentasjon understrekte at seksuell vold ikke bare er en kriminell handling, men et dypt svik som knuser tillit, trygghet og emosjonell balanse. De utsatte blir sittende igjen med dype sår, ofte i stillhet, mens overgripere også står overfor konsekvensene av sine handlinger. Helbredelse av disse sårene krever mer enn straff; det krever forståelse, dialog og en innsats for å ta tak i de underliggende konfliktene. Det har tidligere vært hevdet at det juridiske systemet ser ut til å stå litt fattig tilbake hva det gjelder håndtering av seksuelle overgrep, og presentasjonen til Hermstad belyste noen av faktorene som overses i et slikt system.

Gjenopprettende rettferdighet kan være en mulig vei videre, men den må tilnærmes med forsiktighet og omtanke. Det handler ikke om tilgivelse eller forsoning, men om å skape en arena hvor både den utsatte og overgriper kan snakke sin sannhet. Denne prosessen, når den lykkes, kan hjelpe den utsatte med å gjenvinne sin styrke og tillate begge parter å gå videre, ikke nødvendigvis i enighet, men i forståelse.

Til syvende og sist oppfordrer Hermstad til en bredere samfunnsforpliktelse for å adressere omfanget av seksuell vold, og anerkjenner at det påvirker langt flere enn vi ofte er klar over. Dette er ikke bare en moralsk forpliktelse, men også et nødvendig skritt for å skape et sunnere og mer rettferdig samfunn.